Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krig på fiskefeltet
147
det var ras ned fra et skråtak. Den kvite snøen og det
salte, grå Nordhavet møttes dernede, snøen lå et øyeblikk
og fløt og var like kvit, men grånet så mer og mer etter
som den sank og ble borte i sjøen.
Men en stund over midnatt var det noe som rørte seg
inne på berget. Det kom folk i mørket, en etter en, det
var Kristaver og karene hans. De gikk lydløst, ja de holdt
en sjøstøvle i hver hånd og hadde en sekk med sengklær
under hver arm. De vadde på hoselabbene i snøen, så
ikke et liv skulle merke noen lyd. Ingen mælte et ord.
Matkistene var i båten på forhånd. Men nå var det om
å komme seg ombord. Jollen rodde de fram ved å drive
hendene gjennom vatnet. En åre kan rikse. Og der ligger
«Kobben» for anker som et paradis i kvitt. De kommer
forsiktig ombord, men har ikke tid til å trekke støvlene
på. Det gjelder å komme vekk — uhørt, usett. En ting
er å flytte, en annen ting å få noen hundre båter i kjøl
vatnet. Per Suzansa alene visste beskjed.
Da de trakk dreggen begynte båten å ryste pynten
av seg. Det drysset og drysset kvitt nedover de seks
søvestene. Båten var halvfull av snø, men det kunne
måkes ut en annen gang. Årene ble sneket ut, men først
var breie, kvite ullvotter lagt i tollene, så roingen skulle
bli lydløs. Nå begynte båten å gli. Forbi skip med gule
terner i mastra, så «Kobben» fikk vise, at en del av pynten
og stasen hadde den i riggen ennå. Etter hvert som de
kom lenger ut, tok årene hardere i. Til slutt la de dem
inn, trakk støvlene på. Våte var de på strømpene, men
det lyt en sjøkar tåle. Så ble snøen måket ut med bøtter
og auskar, og endelig kunne de se på vær og vind. De
skulle austover. Vind var det ikke, men hav og straum
bar imot. Vel, de skulle et sted hen — austover. Så fikk
de ro.
De rodde.
Tre par årer hugg i sjøen, seks mann, to og to ved
sia av hinannen, lå framover og tilbake og fram igjen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
