Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
Krig på fiskefeltet
og tilbake igjen. Hodene gikk i en bue, to og to. Det ble
varmt, så søvesten måtte av. Båten er tung, heng i, årene
er lange og tunge, straumen imot, heng i. Det kan ikke
drive baklengs, når en skal fram. Høvedsmannen sjøl lyt
ro. Nå og da snur han hodet og ser framover farvannet,
tar méd av fyr — austover! Timene går. Det er mørke
natta ennå.
Det er forbi med den tia, da Lars blir sår i hendene.
Nå er de hårde som horn. Men etter som tia går, blir det
slik sus for ørene og dunk i tinningene. Føttene, som er
dyvåte i støvlene, har det ikke nettopp godt. Når får du
puste på? Det vet ingen. Høvedsmannen vil austover.
I morgen på denne tia kan det hende, at de ennå sitter
her og ror. Det bestemmer høvedsmannen.
Ingen sa et ord. Ingen tenkte lenger en tanke. Det
var bare armer som sleit, bein som spendte i, rygger som
det røynte på. Alle var forvandlet til den ene tingen —
å ro.
De rodde.
Båten presses mot straumen, forbi ness, bukter, skjær,
hvor brenningen kvitner og skummer. Det snør ikke len
ger, men himmelen er mørk av tunge skymasser med
grønne og gule glimt imellom. Det samme mørke og lys
anes henover havet. Så blir det en bevegelse, et trekk på
himmelen, skyene rører på seg, blir mennesker, dyr, blir
kaller i båt. Kjerringer setter av sted med sjal over hodet,
barn rir på fisk, alt mot en gul og grønn ild. Det samme
henover havet. Der oppe blir det snart en ond verden, en
levende trollheim, og her nede er det bare en båt med non
fiskere i, som alle disse gule og grå fjesene glor ned på.
De samme ansiktene dukker opp av sjøen, kringsetter bå
ten, det mørkner av utysker både på himmel og hav.
Hvor skal karene hen? Det vet ikke en gang Kristaver.
Han lytter bare til en dunkel stemme — austover. Han
føler en kompassnål peke — austover. Han har fulgt
denne pekepinn før, han har ikke angret på det. Ellers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
