Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vestlandsby i gamle dager. Av Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En vestland sb y i gamle dager
191
like bardus på hodet i sjøen når man var full eller
fremmed.
I de små butikker brente tranlampen eller et talglys;
i de finere var man begynt med en hengende moderatør
lampe, som skar gamle folk i øynene. Henover pyttene
falt der da et matt skjær, og de som var godt kjent i
gaten, kunne hoppe seg noenlunde tørrskodd fram. Men
de fleste hadde støvler på tamp, og svasset i vei så man
hørte det plaske i sølen.
Hist og her kom der en liten lykt svingende, snart
bøyet bekymret mot jorden for å finne en overgang over
de verste steder, snart kastende sitt nærgående lys i an
siktet på en forbigående eller oppover veggen på de lave
trehus.
Damer med kappekurver som der stakk strikkepinner
opp av, gikk til selskap, eller en tjenestepike lyste for
siktig med lykten, og baketter kom der hoppende to, tre
småpiker som skulle på danseskole, med tynne, tynne
hvite legger, og store pampusser på føttene.
Men etter klokken syv var der ikke stort mere lys
i butikkene, og det ble stille i gatene; bare av og til falt
en lysstripe ut over sølen og pyttene, når døren gikk
opp til en brennevins-sjapp, hvor sjøfolk og faste dran
kere satt og brølte, eller sloss.
Så begynte vekterne å spre seg fra rådstuen utover
byen. Det var helst gamle matroser og skipstømmer
menn som ikke lenger kunne arbeide — med grovt, grøtet
mæle, krokryggete og tunghørte.
De kom gående ganske langsomt i sine lange, tykke
vadmelsfrakker, med lykten i venstre hånd, støtende den
tunge piggstav i brostenene så man hørte dem lang vei.
Og ved de bestemte hushjørner ropte de tiden og vinden
— hver på sin måte, så at hver vekter ble forstått i sin
gate, men ellers neppe noensteds i den hele verden.
Når så de som var i selskaper, kom hjem i god
borgerlig tid, litt over ti, svinget der atter noen lykter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
