Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vestlandsby i gamle dager. Av Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
En vestlandsby i gamle dager
gjennom gatene, møtte vekteren, hilste god aften; og
de unge spurte hva klokken var, for å plage ham; men
de gamle spurte etter vinden, for alvor.
Men etter den tid var byen ganske sort og utdødd.
En drukken mann gikk fra stokk til vegg, inntil han
havnet ensteds, i en kjellerhals, i en rennesten, i sjøen,
eller — hvis han snublet over en vekter — på rådstuen.
Men de var ikke lette å snuble over, vekterne; for
de hadde sine vel forborgne soveplasser, som de bare
ytterst nødig forlot — når de syntes der måtte ropes noe,
eller når der nærmet seg slepende skritt av gamle, stive
lærstøvler i gaten.
Det var rundvakten, den egentlige brannvakt. Den
besto — tror jeg — helst av riktig eldgamle vektere,
som der ikke lenger var lyd i. De var fire eller fem i
følge, og alle hadde de slått kravene helt opp og trukket
skinnluene helt ned, så noen ildebrann skulle de neppe
merke før det sved dem i skjegget.
Og allikevel sov byen så trygt, så trygt.
Og våknet en eller annen og begynte å tenke på all
den rug som lå på sjøhuset; eller der kom rekke på rekke
av billeder — tydelige, übønnhørlige, som de kommer i
mørke om natten — av en glo, en glo som lå ensteds og
ulmet og grep om seg og fenget i veggen og fikk makt
og omspente huset og fortærte rugen, saltet, tønner og
hele kramboden med varelager og alt sammen: — da lød
der slepende trin i gaten av gamle, stive lærstøvler, pigg
staver støttes i brostenene ; de nærmet seg, og drog forbi.
Ah — rundvakten! Alt i orden! Se så — Gud skje
lov! nå kunne man sove videre, trygt og rolig.
Eller et barn våknet av en ond drøm og lå og lyttet
og pintes av fæle skikkelser — tyver og rokkedreiere
som kom inn av kjøkkenvinduet og ville drepe far og
mor med lange kniver! — da hørte de utenfor på hjørnet:
«Hør vekteren, — hør! Klokken er slagen to; vinden er
stille ! »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
