Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vestlandsby i gamle dager. Av Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En v estlandsb y i g amle dager
193
Ah — vekteren ! Ja, det var jo sant — vekteren var
der; så kunne der ikke komme tyver og rokkedreiere i
kjøkkenvinduet! Alle onde mennesker måtte holde seg
hjemme hos seg selv, ellers tok vekteren dem på råd
stuen ; ja — der var visst ingen onde mennesker, bare
gode, snille folk — og vektere.
Så sov de inn igjen så trygge og takknemlige, og
drømte ikke det ringeste grann mere. —
Men når de så kom, de tre forferdelige brannskudd,
så rutene klirret over hele byen og mange sprang, —
da var også redselen over all måte.
Over de mørke gater skinte det rødt i den tykke
regnluft som et luende ildhav, om det så bare var en
alminnelig pipebrann; den lange Jørgen tambur trommet
som han var gal, med den tykke ende av stikkene; og
menn med grovt mål, og gutter med stemmer så skarpe
som måker, fløy gjennom gatene og skrek av all makt:
brann ! brann ! brann — brann!
Ved sprøytehuset samlet folk seg med lykter, ropende,
bannende: nøklene! nøklene! — De hang bak brann
inspektørens seng; — avsted etter branninspektøren! — I
det bekende mørke løp en like i maven på ham, og nøkle
knippet langt bort i sølen ; og mens de lette etter det med
tre lykter, sprengte noen skippere dørene, og sprøytene
rumlet av sted med den uhyggelige, tomme lyd.
Gamle jomfruer i nattrøye løp ut på gaten med en
vaskevannsbolle eller et strykejern; og i husene flokkedes
alle om fars og mors sengkammer. De små barn satt i
sengen og gråt; de voksne døtre skulle trøste dem — halv
kledde, med håret nedover ryggen, bleke og skjelvende av
skrekk.
Men mor lot koke kaffe — varm kaffe er god for alt
og til alle tider; og far kom undertiden hjemom og for
talte hvorledes det gikk.
Guttene hadde straks kledd seg på og forsvant. For
dem var det en fest — en skrekkens fest. Den røde him
13 — Mark.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
