- Project Runeberg -  Lesebok for handels- og sjømannsskoler /
195

(1940) [MARC] Author: Ulrik Mørk - Tema: Alphabet books and readers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vestlandsby i gamle dager. Av Alexander L. Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En vestland sb y

gamle dager

195

Men vinternatten kjente også til et annet liv i den
lille bekmørke by. Det var ved juletider eller straks over
nyttår, når nordvesten gikk med snøbyger hver halve
time, og stjerneklart imellom.
Da kunne det plutselig komme inn over byfjorden en
båt, en til, og nok en, så en liten skøyte, og så et par
båter igjen. De seilte hver til sin kant inne på havnen,
famlende seg fram i mørket til fortøyningsringene inn
under sjøhusene og på bryggen.
En mann sprang i land og løp alt hva han kunne,
inn i byen; de store sjøstøvler satte elefantspor i snøen
som dekket sølen etter den siste byge.
Vekteren løftet sin lykt og så på mannen. Hans støv
ler, hans bukse, ja helt opp til den gule sydvest, skinte
som sølv av utallige blanke småstjerner. Vekteren smilte,
og da han var en gammel lun fyr, og da han just var
på hjørnet utenfor skipper Worse på torget, så ropte han :
«Vinden er nordvest, — silden er kommet!»
Flere båter, flere småfartøyer kom inn; det klirret
hist og her av anker som falt. Det ble dundret i sjø
husveggen; folk kom opp og løp med lykter. Sjøhusdørene
i første etasje ble revet til side, og lyset falt over men
nene der ute i båten og over den sølvglinsende mengde
av deilig, trinn vårsild.
Oppe i byen ble det banket på hos kjøpmannen; det
drønnet i hele huset når mannen med sjøstøvlene tok en
sten av gaten og slo i veggen; — han var ikke redd; han
visste han var velkommen.
Alle våknet, og tenkte straks på brann. Men hus
faren sprang av sengen og støtte vinduet opp.
«Jeg skulle hilse fra Ivar Østebø at han har kjøpt
400 tønner for jer.»
«Vet du prisen?»
«Tre ort og atten. Vi ligger ved nordre huset med
åtti tønner; de andre er tett baketter.»
«Hva er vinden?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free