- Project Runeberg -  Lesebok for handels- og sjømannsskoler /
196

(1940) [MARC] Author: Ulrik Mørk - Tema: Alphabet books and readers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vestlandsby i gamle dager. Av Alexander L. Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

En ve st landsby i gamle dager

«Nordvest med snøkave.»
«Spring opp til han Lars i Berje og la ham samle
kvinnfolkene; han vet beskjed.»
Dermed ble vinduet slått i; mannen med sjøstøvlene
løp videre, tørnet i mørke sammen med andre menn, som
også hadde begynt å løpe. Men kjøpmannen begynte ivrig
å ta sjøhusklærne på; de hang ferdige. Konen formante
ham fra sengen til å ta to av de tykkeste ulltrøyer, og
det gjorde han. Han visste hvorledes det var en natt på
sjøhuset med nordvest og snøkave.
Under bygene økte vinden litt, så snøen hvirvlet; el
lers var det en passelig frisk nordvest, og båter og far
tøyer vedble å komme, inntil hele havnen var full av rop
og skrål og plasking av bølgene, slag av seil som firtes,
og den muntre, klingende lyd av smekre ankerkjettinger
som rauste ut.
Helt opp på fjerde loft kom det lys i alle sjøhusene;
tranlamper ble stillet hist og her; folk begynte å komme
til, menn og kjerringer og unge piker ; saltboden ble åpnet,
bøkkeren rumsterte med tønnene. Mannskapet ute i båten
ble utålmodige; de ropte inn at nå begynte de, og de fire
første blanke sild slengtes innover sjøhusgulvet.
Nå var hele byen inntil den fjerneste avkrok under
rettet; det kom lys bak små ruter, og utallige kaffekjeler
ble satt over. Overalt iver og munterhet; silden var kom
met — silden, som alle hadde ventet på, og som alle ven
tet seg noe av.
De unge piker og koner som skulle gane silden, det
vil si: ta innvollene ut, kledde seg i sine ganeklær, med
latter og kommers, skjønt det var så koldt å stå opp at
tennene klapret i munnen på dem. Fremfor alt bandt de
et tykt tørkle forsvarlig om hodet, så det ikke var annet
å se enn øynene og nesen ; for fikk man sildelake i håret,
så ble det til sår.
Når de var ferdige, løp de av sted i følger til det
sjøhus hvor de på forhånd hadde tinget arbeid; og en-to

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free