Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
da bare humoristisk og morsomt, fru Loft. Det er
godt stoff dette her, skal jeg si Dem. Denne ur-
drømmen, vet De. Åskepottlegenden og alt det
der. Gjør sig glimrende i et søndagsnummer.
Folk elsker å lese om den hvem lykken til
smiler —.
— Også når de kjenner den lykkelige persons
lig? spurte mamma, lett tvilende.
— Ja, selvfølgelig.
Det var oplagt at et begrep som misunnelse
ikke kunde anerkjennes av et søndagsnummer.
Først da det hele var over, og vi var alene igjen,
kom vi på hvad som var den dypeste årsaken til de
ulystfornemmelser som martret oss. Å komme i
avisen uten at det var tale om prestasjon av noe
slag — gikk det an? Hvad vilde folk si? Vilde
ikke hele byen trekke på nesen? Kanskje le?
Intervjuet kom i Fylkesavisens søndagsnume
mer under overskriften «Penger alene gjør ingen
lykkelig, sier heldig ung dame.»
Gikk det ikke an å få vite sånt på fordisoel så
en kunde rettet på det? Et par av onklene ringte
op og lo ubehersket i telefonen. Jeg fikk den før-
ste anelse om hvad det vilde si å slepe på familien
Amdahl gjennem tykt og tynt. Hadde vi ringt
op til onkel Henrik da han i et intervju uttalte at
det var stor arbeidsløshet. blandt sykepleiersker
på grunn av lav sykdomsprosent, men at han håpet
det vilde bedre sig? Hadde vi det?
Selve intervjuet vilde slett ikke vært så verst
om det hadde handlet om mennesker vi ikke
kjente i en by vi ikke kjente. Vi kunde så indere
lig godt se for oss «den vennlige, hvitmalte vil-
%
ren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
