Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31
nærmest vært et irritasjonsmoment i familien. —
Der må være penger som gress, hadde tante Esther
mere enn én gang bemerket med gjensnurpet munn.
Det er ikke noe moro sånt.
Mamma sa: — Det er det skjønner du at Ellen
har ikke fått noen penger enda. Du vet hvor lang
tid slike ting tar. Hadde hun hatt dem, kunde
det nok tenkes at hun vilde —
Jeg sa at det vilde jeg selvfølgelig gjort.
Onkel Johnny sa at banken var villig til å godta
underskriften min under den forutsetning at den
fikk sig overlevert til gjennemsyn papirer som
kunde dokumentere at det virkelig forholdt sig
som av avisene omskrevet.
Vi snakket frem og tilbake en lang stund. Alle
følte vi oss slitt mellem hensyn og følelser av for»
skjellig art. Tallet tyve tusen som onkel Johnny
først hadde nevnt blev blankt avvist av tante
Esther som spurte om han hadde henvendt sig til
- Henrik og Nils som jo satt ganske godt i det.
Henrik og Nils? Onkel Johnny så op fra
papirene jeg nettop hadde hentet til ham og
deklamerte:
Min bror er min bror til han får sig en viv,
min søster er min søster hele sitt liv.
— Men Ellen er jo ikke egentlig din søster,
innvendte mamma, litt tørt. Det lignet henne
ikke å si sånt og alt i neste sekund prøvde hun
bedre på det. — Det vilde være naturligere at
Esther og jeg gjorde noe for dig, iallfall inntil
videre. Vi har jo ikke stort, men —.
Onkel Johnny avbrøt henne med en irritert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
