Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
latter: — Nei, det er det som er vitsen. Det
er din datter som har pengene og om hun ikke
har dem her i dette momang, så er de der jo, det
er sikkert nok. Rike folk har aldri et øre i kon-
tanter, det er først og fremst det som kjennetegner
dem.
Overlegningene de med at jeg skulde gå god
for ti tusen. Siden fikk vi se. Onkel Johnny lot
til å være fornøid med utfallet tross alt. — Flott
pike! gjentok han til avskjed og kløp mig i kinnet
på onkelmanér, lett vulgarisert av annen, mindre
onkelaktig klyping som måtte forefinnes i en fore
retningsmanns liv. — Og jeg er ikke alene om å
synes det. Fredrik sa det her i klubben forleden.
Forbasket pene øier på bikkja, sa han.
— Fredrik? sa mamma. — Hvilken Fredrik?
— Og hvilken bikkje? spurte tante Esther harm-
full.
Onkel Johnny bråket noe om en Fredrik Lian
som vi bare såvidt kjente. Han teftet vel at en
gjorde best i å være forsiktig.
— Og den bikkjen?
— Du må finne dig i litt jargong, kjære Esther.
Tante syntes det var en høist uverdig jargong.
— Vi kvinner! sa hun.
Det var fullmåne ute og jeg blek stående på
trappen. Månen hadde den gjennemsiktige rosa-
tonen som den bare har når nettene er blonde, og
en rik og varm duft seg mot mig fra Løkkeveiens
mørke tyngder av løv. Det var første gang på
lenge at jeg hadde festet mig ved noe i naturen.
Jeg hadde ferdedes i den litt åndsfraværende det
siste året. Men nu kalte den og jeg svarte. Eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>