Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
heten. Hvem kunde tenkt sig at lastebiler med
dårlige bremser skulde fare grassat rundt i lilla
og rosenrøde gater i evigheten. Men det hadde
vært noe annet også. Ikke bare solnedgangen og
Hasse Holden og fru Hagel og Hagel oppe i hvel-
vet. Hvad det andre var kunde jeg ikke riktig ta,
men jeg kjente at det var ikke langt borte. Det
var som når en hadde et ord på tungen. Med en
til visshet grensende sannsynlighet kunde en angi
tidspunktet for dets komme.
Det nærmet sig. Nå var det enda nærmere. Et
øieblikk til og jeg vilde kunne —
Steinarson hadde stått der.
Kanskje var det ikke hel knock-out denne gan-
gen. Men ingen hadde talt til ti for mig.
Mamma snakket lavt med sykepleiersken.
— Følger det alltid fantasier med hjernerystelse?
— Ikke alltid. Men svært ofte.
— En skjønner jo at den syke lider forferdelig
under det selv. Tror jo hele tiden det er virker
lighet.
— I forrige uke måtte jeg bokstavolig talt slåss
med en lungebetendelsespatient som vilde ut for
å lagre ved.
— Det er selvfølgelig inntrykkene fra tiden like
før som fantasien arbeider med. Min datter er an-
satt hos skibsreder Hagel. At han går igjen er
bare naturlig pliktfølelse. Kanskje har hun om
formiddagen vært inne i det ildfaste hvelvet. Kane
skje gyst litt da hun tok i den tunge døren. Jeg
skjønner det så vel. Men De synes vel ikke hun
er verre, søster Sofie?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
