Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
møte den situasjon som var under utvikling, enda
så pussig det var at sånt skulde hende to ganger
for de samme to menneskene. Han hadde iallfall
foretrukket å slippe det, selv om det måtte skje
på en drastisk måte. Kanskje hadde skibsreder
Hagel i sin egenskap av ektemann måttet forklare
— og bortforklare — nokså meget i sitt liv.
Fantes det noen mulighet for at han siden var
blitt låst ut?
Rop og banking nådde knapt ut til kontoret
utenfor, og slett ikke op til vaktmesterens leilig»
het. Hasse var gått i selskap. Kontorsjef Bleken
var reist til Lillesand i barnedåp. Frøken Soleng
skulde på week-end til sin bror som hadde gård
ute i Vallerviken. Willy Lockert, yngstemannen,
hadde hverken nøkkel eller tid å avse fra kame=
ratsamværet på fotballplassen. Så var det bare
kasserer Mortensen igjen. Hvad han hadde tenkt
å bruke lørdagen til, visste jeg ikke, men han var
iallfall forlovet.
Hvorfor hadde det vært Hasse Holden om å
gjøre at jeg skulde gå sammen med dem? Fiks
idé? Eller simpelthen lyst til å få folk til å danse
efter sin pipe? At han vilde vise frem solnedgan-
gen virket mildest talt som et påskudd, selv om
det ikke var så ulikt Hasse å synes at man på død
og liv måtte se en pen solnedgang når den først
fantes i nærheten.
Jeg hadde vært utsatt for et ulykkestilfelle —
det var litt solnedgangens skyld. Ovenpå alle
sinnsbevegelser var jeg blitt forvirret av det un-
derlige, drømmeaktige lyset som hadde gjort Stor-
gaten i Herresand til en gate som svømte i evig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
