Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
var det ikke bare mig som så dem og behandlet
dem som virkelig eksisterende vesener når de kom
på sykebesøk. Frøken Soleng kom først, medbrin-
gende stor sammenskudds-bukett. To kroner på
hver, det så jeg lang vei med det blikk som ere
faringen gir. Jeg hadde jo selv så ofte stått i spis-
sen for slike buketter og visste at det bare var
midtsommers vi kunde skjære det ned til halv-
annen på hver. Jeg visste også hvordan hver en-
kelt hadde gerert sig ved anledningen. Morten-
sen trakk aldri de to kronene op av pungen uten
å si at nå vilde han enten gifte sig eller bli syk så
det en gang kunde bli hans tur også.
Sånt gjorde jo buketten dobbelt kjær.
Jeg startet altså med frøken Soleng. Jeg spurte
hvordan hun hadde hatt det på brorens gård sist
lørdag.
— Var de begynt med våronna derute? spurte
jeg for å gjøre det mere lett og lekende.
— Når er De begynt å interessere Dem for sånt
som våronn? spurte frøken Soleng og opfattet det
som noe hun skulde le av. Dermed holdt vi på å
komme vekk fra hele lørdagen. Men jeg holdt
krampaktig fast på landet og sa jeg alltid hadde
interessert mig for onnetider. Så syntes hun ordet
onnetider også var komisk i min munn, så det var
ikke så greit. — Tok De buss eller båt utover?
spurte jeg, og der skulde jeg begynt straks.
— Nei, tror De jeg kom utover da? sa hun.
— Det biev sent den dagen. Og så hadde jeg noe
å gjøre.
— På kontoret?
— Er De skjør? Ikke om noen trakk mig efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
