Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121
man benyttet buss. Hodet så pent ut utvendig,
og det klarte en sig utrolig langt med, ofte lenger
enn godt var. Kravebenet burde selvfølgelig helst
vært fikset, men jeg fikk holde det på plass ved
hjelp av viljen. Hvad man ved en sånn anledning
skulde si hjemme var et problem som W. Lockert
ikke på noen måte undervurderte. Jeg fikk et visst
inntrykk av at han anså de spørsmål som omfattet
foreldre og foresatte som noe av det kinkigste han
var borte i. Men — man hadde alltid den utvei når
man måtte reise bort og ikke vilde angi grunn, at
man kunde efterlate sig en lapp med noen få bero-
ligende ord, f. eks. «Reist bort i nødvendig ærend.
Vær ikke redd og let ikke efter mig.»
Jeg sa til Willy at det var et svineheld at jeg
var slompet bort i byrået hans. Jeg hadde først
trodd det var en helt ny institusjon, men det var
kanskje ikke tilfellet?
— En må jo ha noe å interessere sig for, sa
Willy og fingret litt undselig med hatten, — når
at faren min absolutt vil at jeg skal være frimerke»
sleiker hos Hagel. Det var forresten Holden som
satte mig på det. Det var han som gav byrået mot-
toet jeg nevnte også: Vanskeligheter er til for å
overvinnes.
Det interesserte mig å høre om han hadde hatt
noen vanskeligheter å overvinne på vegne av Hol-
den.
Han nølte litt. Det var dette med taushetsplik-
ten. Spørsmålet var om den var bindende nu da
den ene parten var reist for godt. Jeg uttalte at jeg
syntes ikke den kunde være det. Willy gav efter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
