Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
— Jo, Holden — han hadde nærmest hatt fast
abonnement —.
W. Lockert så på mig med hvad jeg til den dag
hadde kalt troskyldige blå øine. Jeg følte mig
imidlertid ikke overbevist om jeg vilde komme til
å gjøre det mere.
— Det var særlig hvilken vei De tok på søn»
dagsturene Deres han vilde ha greie på. Enda by
rået tar dobbelt takst for søndagsarbeide i henhold
til arbeidervernloven.
— Willy! sa jeg og satte mig op, protestene fra
venstre skulder var heldigvis ikke så uttalt len-
ger. — Jeg som trodde du var opover ørene for-
elsket i Elsa Tommelstad tvers over gaten. Du stod
jo og hang på den porten hver bidige søndag mor»
gen?
— Op over ørene? sa Willy indignert. — I
Elsa Tommelstad? Jeg stod i og arbeidet jeg. Det
var det jeg gjorde. De støtte forbausende ofte på
hr. Holden i vinter, gjorde De ikke det? Når De
gikk på ski og sånn?
— Jo, igrunnen — når du sier det.
— Ja, da er byrået fornøid. Deres tilfredshet
er vår tilfredshet — det mottoet har jeg funnet
på selv.
Jeg sa at hvis jeg hadde ant at jeg blev skygget,
da —.
— Skygget er for sterkt sagt. Det ordet vil han
ta sig forferdelig nær av.
— Jamen nå er han jo reist.
— Ja, det er det. Innehaveren av W. Lockerts
byrå stirret et øieblikk frem for sig i dumpt mis-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>