Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126
Det var unektelig et savn at jeg ikke engang
for mig selv kunde diske op med noen av de
vanlige grunner for en reise. Det var ikke ferie,
og ingen hadde bedt mig komme på besøk. Jeg
var rekonvalesent, men skulde ikke til kursted
eller læge. Reisen hadde ingen forretningsmessig
hensikt, og den var ikke rettferdiggjort hverken
av bryllup, barnedåp eller sølvbryllup. Jeg
skjønte der jeg satt og rystet i bussen, at jeg
tross alt hadde begått få handlinger i mitt liv som
ikke var logisk underbygget. Men da var det
vel også på tide at jeg begikk en.
Selvsagt gikk det an å leve videre uten noen
gang å få bevis for at skibsreder Hagel hadde
stått innestengt i sitt eget sikkerhetshvelv, men
hvis han hadde gjort det og noen hadde låst ham
ut, ønsket jeg å avgi forklaring om min andel i
saken. Å finne en mann låst inne i et praktisk
talt lufttett rum, var jo ikke noe en gjorde hver
dag. Sluttelig hadde jeg en hilsen å overbringe
fra en viss driftig ung mann i Herresand til en
viss rødhåret mannsperson som for øieblikket op-
holdt sig i Oslo, så når alt kom til alt var ikke
reisen så dårlig begrunnet som jeg fra først av
hadde hatt følelsen av. I hilsenen skulde jeg gi
uttrykk for at Herresand hadde så få virkelig
vittige og eleverte personer i sin midte at den
hadde ikke råd til å avse noen til andre byer.
Ganske 1 forbigående kunde jeg også nevne at
det var sløie tider for byrået. Bleken generte sig
ikke for å prutte ned til femogtyve øre selv om
han hadde lovet gull.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
