Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
Da jeg først hadde lagt Herresand bak mig
svant betenkelighetene forbausende fort. Vi hume
pet av gårde på telebløte veier langs vårlige kratt
og glitrende vann, gjennem ensformige landska-
per som allikevel ikke trettet. Efter tre timers
kjøring nådde vi jernbanestasjonen hvor bussen
korresponderte med toget. Her var det fønvind
og en mildt sløret himmel som speilte sig i vann-
blanke isperronger. Toget var over en halv time
forsinket, og kaffe i tykk kopp med seige smult-
ringer til blev nydt ved marmorbord sammen
med selskapssyk mandalsdame som hadde en
kusine i Herresand.
— Kjenner De Ellen Loft? sa hun.
— Nei, gjør De? sa jeg.
— Nei, jeg har bare lest om henne, sa damen
fra Mandal, som forresten hadde grønne øredob-
ber og sort føllskinnskåpe. — Det stod et stykke
i en Mandalsavis iforgårs. Tenk jeg tror jeg vilde
sprukket jeg! Arve en million og så bli snytt for
hvert øre. Verden er jamen full av leielse.
— Det er det den er.
— Åt noen kan være så stygg å gjøre sånt!
Jeg har forresten hørt at det er gått litt rundt
oppi tørkeloftet til den samme frøken Loft.
— Ha ha, den var fin!
— Ja ikke sant? Det var mannen min som kom
med den. Han er nokså kvikk og humoristisk
av sig. Selskapsmenneske i grunnen. Men De
som er fra Herresand vet vel bedre beskjed om
henne enn jeg. Jeg synes jeg hørte at hun lå på
hospital?
— Det var fordi hun blev overkjørt det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
