Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
— Ja en ulykke kommer sjelden alene —
Damen fra Mandal sa det med den stemmen
som fremkommer ved at man holder en sukker-
bit mellem tennene og suger kaffen inn gjennem
den, og himlet medfølende over kanten av kop-
pen. Men om aldri så medfølende var det efter
denne samtalen nesten nødvendig for mig at vi
kom fra hverandre i trengselen på toget.
Videre skramlet jeg i stappfull tredjeklasses
kupé. Jeg følte mig lett, fri og glad. Jeg hadde
ikke lenger noen forpliktelser som styrtrik ar-
ving, hvilket ikke vilde si at jeg ikke når som
helst vilde gjøre hvad som helst for å få dem
igjen, bare det var håp om det. Det vilde jeg
nemlig. Men det var ikke minste håp. Forhåp-
ningene og forpliktelsene var ballast som bru-
talt var blitt kastet overbord av andre, den store
triste hemmeligheten hadde jeg til slutt lempet ut
selv, og derfor følte jeg mig som en ballong som
steg og steg.
Ingenting i verden er som ballongfølelsen. Du
kan sitte timevis på hard trebenk uten å merke
det, du kan se en mann stange sig utrettelig i
tennene uten at det gjør dig noe, du kan rulle
forbi de tristeste myrlandskaper og du synes ikke
du har sett noe skjønnere, du kan sitte rett over-
for en dame fra Flekkefjord og med den største
sinnsro se henne lese om din egen ulykke.
Heller ikke blev jeg forvirret da hun plutselig
la brillene sammen og skubbet avisen over til
mig. — Det må De lese! sa hun bydende og
pekte på overskriften: Uheldig ung dame. Stykket
handlet om en viss frøken Loft fra Herresand som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
