Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142
sett ham skritte opover Storgaten i Herresand.
Hadde aldri trodd at lange skritt kunde gjøre et
så dypt inntrykk på mig. Jeg åpnet vinduet og
ropte goddag. Men jeg befant mig nok ikke i an-
nenetasjen i postmester Benums spissgavlede
villa, Herresand. Hvis ikke stemmen min helt
tapte sig før den nådde fra femte ned til gaten,
blev den iallfall fullstendig overdøvet av trikk og
bil. Jeg rev kåpen med mig og styrtet ned på ga-
ten, akkurat tidsnok til å se ham i det fjerne ba-
kerst på en trikkeplattform. Det fantes ingen bil»
holdeplass i nærheten heller, så selv om jeg
hadde villet var det ugjørlig å opta noen film-
forfølgelse.
Ved middagstider så jeg tante Esther gå op til
fru Stokstad og komme tilbake igjen efter tyve
minutters forløp. Først ved sekstiden kom Hasse
hjem igjen. Jeg gikk ut på balkongen som hørte
til værelset mitt. I dagens løp hadde det falt
mig inn at det måtte kunne gjøres noe ut av
den kjensgjerning at balkongene våre lå ved sie
den av hverandre. Dessverre var det ikke bal-
kongsesong. Selv med tykk kåpe på blev en rød-
neset der ute efter et par minutters tid. Jeg ropte
«Hasse» gjentatte ganger, men uten resultat. Si-
den tenkte jeg at det vilde vært kjekt om jeg
hadde vært klatreape — eller bare et almindelig
simpelt ekorn som kunde bruke halen som fall-
skjerm. Men nu var jeg altså Ellen Loft, og hvad
kunde hun begi sig på i den retning uten å ende
som en klatt nede på fortauet?
Det var akkurat idet det begynte å skumre og
Jeg skulde til å gå inn igjen, at jeg kom på at det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
