Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
143
måtte gå an å spasere over hvis en bare hadde
noe å spasere på. Riktignok var jeg forferdelig
svimmel. Jeg var så svimmel at jeg hadde van-
skelig for å balansere på en stokk som lå på jor»
den, hvis jeg innbilte mig at stokken gikk over
en avgrunn. Men var det som av byråsjef W.
Lockert antydet, at en kunde holde et kraveben
sammen ved hjelp av viljen, kunde en kanskje
også bruke viljen som støttestav når en skulde
ut og spasere på en bordfjel mellem to balkonger i
femte etasje.
En bordfjel kan en i et pensjonat få låne på
den måten at en sier en skal vaske en jumper og
er redd den skal bli lepet, hvis en ikke har noe
å legge den i svak skråstilling på. Jeg ventet utål-
modig på at den grønne lysningen på vest-
himlen skulde miste litt av sin glans og styrke.
Før det var mørkt torde jeg ikke skride til ver-
ket. Så var bordfjelen ikke lang nok. Jeg tenkte
mig om litt, det pleier ofte hjelpe når en kommer
tilkort. Siden gikk jeg ut på kjøkkenet og sa jeg
skulde stryke jumperen, så om de hadde en stry-
kefjel? En av pikene gav mig den med et blikk
som sa at damepensjonærer var noe av det mest
masete som fantes, nei takke til for herrer!
Strykefjelen var fin, solidere og lengere enn de
fleste.
Strykefjelen rakk over. Da den var lagt til rette
stod det bare igjen å begi sig. Jeg innrømmer at
jeg nølte litt. Det forekom mig å være enda litt
verre å sette foten på fjelen enn å stikke stortåen
i Herresandsfjorden i slutten av mai. Det fløi
også gjennem mig at det kanskje var en litt un-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
