Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
Så kom lyset tilbake igjen, gudskjelov. Men
folk var allikevel så smått begynt å gå i kjelleren.
En fremmed dame i pyjamas stakk hodet inn til
OSS Og sa at var det øvelser så var det korrekt å gå
i kjelleren, og var det ikke øvelser var det også
korrekt, og denne appell til korrektheten kunde
to damer fra Herresand ikke godt overhøre.
Det viste sig å være offentlig tilfluktsrum i
gården.
Kjelleren var dyp og gammeldags med lang,
kroket gang. Murlukten blandet sig med tilsig
fra potetbinger og kållagere. En herre bak oss ut-
bredte sig om hvor prektig det var at gangen ikke
gikk rett. Projektiler av hvilken sort de enn måtte
være gikk nemlig alltid rett.
— Er dette oss? sa tante Esther og så på mig
med et ubeskrivelig blikk. — Eller er vi noen
andre?
En ung mann med noe som lignet et gyngestol-
teppe over skuldrene, dukket op ved siden ’av
henne. — De er frøken Esther Amdahl, Løkke-
veien 13, Herresand, det kan De holde fast på
gjennem tykt og tynt! sa han. Gyngestolteppet
gjorde ham litt fremmed, men det tok ikke mange
sekundene å opdage at det var agenten for Ultra-
komfyren. — Og De er frøken Ellen Loft. Og jeg
er Jarl Pettersen, Torvet 3. Alt dette skulde være
klart.
— Ja, da er det verden som er blitt anderledes,
sa tante Esther. — For noe er det, De kan si hvad
De vil.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
