Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53
Flinks, Marit Rud, Birgitte Andersen, Anna Kleve
og Karen Anna Hustad. Det var Rakels fødselsdag
og de var bedt til kaffe klokken åtte.
De gikk to og to på den smale kjøreveien mellem
de høie snemurene. Bakerst kom Karen Anna alene.
— Hun måtte tenke på, hvordan det vilde ha kjentes
å være på farten til lag hos Rakel bare for en uke
siden . .. Disse kaffefestene hos kameratene var den
største hyggen, de hadde året rundt. Komme i
søndagskjolene sine, ha med sig blomsterkvast; sitte
lunt sammen og prate, få god traktering og hjemme-
laget likør. Sang gjorde de sommetider også. Ikveld
hadde Anna guitaren sin med.
+++ Men nå var allting skiplet. Såvidt hadde
Rakel vært innom henne en dag siden skituren deres.
De hadde lagt godviljen til, begge to; men det var
blitt så formeget av godvilje. De hadde hatt vondt
for å se hverandre i øinene . . . Lå vel for mange
tanker bak ordene hos Rakel også. Brydde hun sig
om Edvin, hadde vel det, hun hadde fått vite, gjort
slutt på det. Om det var så vel! Men den som
kommer imellem en pike og ham, hun er forelsket 1,
den blir gjerne lagt for hat, om hun har aldri så sikre
ting å fare med. Hun hadde sett det gå slik med
andre. Rakel var så gla i henne at hun aldri vilde
gi efter for en slik følelse; men noe kunde henge i
allikevel — ingen rår for det innerste i sig. Hun
hadde da merket at Rakel satt og sloss med noe
den dagen, hun var hos henne ...
«Du tråkker og filosoferer for dig sjøl du, Karna!»
— «Jeg går og hører på alle gullkornene deres, jeg!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
