Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54
— «Hørte du å jeg sa ista, da!» — «Ingen kan vel
høre alt det du sier, Gyda!» — «Jeg sa at dersom vi
satte han Gunner på toppen av Olaus, så blev
det ikke mer enn en mellemstor Olaus lel» Karen
Anna måtte le. «Nei — Olaus blir da hodet for alt-
sammen, om han så sitter underan!» — «Ja det er
det jeg sier. For han er ikke menneskelig!» Og de
blev ved å drøfte sjefene; det var uuttømmelig. —
Hos Iversens gikk de bent inn i kjøkkenet; bakom
det lå hybelen til Rakel — det var som en leilighet
for sig selv; resten av familien med stort og smått
holdt til på andre siden gangen og ovenpå.
Rakel og den gifte søsteren hennes tok imot dem.
Mali var liten og tuspet, bare et par år eldre enn
Rakel, men slitt av barnefødsler og små kår. Hun
hadde de samme store slektsøinene, men kunde ikke
riktig styre ansiktet — overstadig munterhet og mismot
vekslet uavbrutt, hun lo av ingenting og fikk tårer
for ingenting. Heftig ristet hun gjestene i hånden.
— Rakel selv hadde rød kjole og nytt perlekjede;
håret hennes var blitt permanentkrøllet.
Alle ropte til, da de så det, og hun smilte det
skakke smilet sitt og strøk sig over buklene og bad
dem sitte ned.
Litt efter måtte de op igjen og hilse — fru Iversen
kom inn og ønsket dem velkommen. Nei, hun skulde
ikke forstyrre, hun vilde bare si at nå måtte Rakels
venninder hygge sig og kose sig og late som de var
hjemme! «Og nei for blomster du har fått da, barn
— du verden som dere har satt dere i bekostning
for Rakel vår)»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
