Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
å få gjort mest mulig innen en gikk om kvelden.
Men aldri var disse timene så vriene som den første
dagen efter lang ledighet. Når de var kommet i sving
med jevnt arbeid, og sjefene hadde fått tillatelse,
holdt de det ofte gående til både ni og ti om kvelden
uten å gjøre større av det. Nå, de var ute av vane,
kjentes den nitimers dagen lang som et døgn. — Det
var en kamp om strykejernene også; de var fire-fem
om hvert jern, når de skulde presse sømmene. Vann-
bøtten stod på en krakk; den, som brukte jernet,
vridde klædet, så den varme fuktigheten fra det
fresende jernet bredde sig ut over de nærmest sittende.
Mens Karen Anna ut på eftermiddagen stod og
ventet på tur, med den nesten ferdige mannsjakken
over armen, kjente hun med ett at hun holdt på å
trille forover . . . Hun fant tilbake til plassen sin,
lutet hodet mot hånden. Det var nesten stilt for snakk
i det store lokalet. Alle hang i; duren av motorene
fikk rummet til å dirre, innunder motorlarmen sang
tråmaskinene lik iltre insekter.
Da ropte en forskrekket røst:
«Ladi faller !»
Karen Anna reiste sig ikke; hun bare så op. Ladi
var en av de atten som satt ved samme bord som
henne selv. Men bak maskinen, bak den halvannen
meter bordplass, hver syerske hadde å rå over, dér
var ingen Ladi mer å se. Hun lå på gulvet. Damene
stimet sammen omkring henne; løftet henne op;
sprang efter vann.
Et øieblikk fikk Karen Anna et skimt av det
gamle ansiktet. Hun så det som i halvdrøm: de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
