Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77
lukkete øinene, den halvåpne munnen, de likgule
kinnene . .. Og plutselig våknet hun til i et raseri,
så hun måtte kroke sig sammen. Og nå var det, som
kjente hun all overtrettheten herinne, underernærin-
gen, viljespenningen som et skred over sig. Fra de
bleke ansiktene rundt omkring stod det gufs av døds-
kulde — hennes egen svimmelhet grep hele rummet —
et sekund var hun utenfor sig selv, gled sammen med
alt liv herinne, blev ett vesen med alle.
«Blir du dårlig, Karna?»
«Jeg er så harm at jeg går for det!» mumlet hun.
«Vil du ha vann?» |
Hun ristet på hodet. Jeg vil gå til Olaus, tenkte
hun — jeg vil gå til sjefene på kontoret. —
Gunner Strande var i ulag, da han kom tilbake til
arbeidet i tilskjæreriet, efterat han hadde holdt sin
tale på verkstedet.
Det hadde vært dårlig stemning derinne idag.
Arbeiderskene hadde ikke åpnet munnen; kvikke
eller uforskammete svar — han likte bedre å ta imot
dem enn å møte trassig stumhet. |
Han hadde en annen grunn til å være nedfor,
også. Julius, den eldste sønnen, drev med denne
Gyda Hansen. Var ute med henne rett som det var,
undså sig ikke for å ha henne foran på sparkstøttingen
ved høilys søndag. — De hadde snakket til gutten,
både han og moren; men Julius var som bortbyttet;
den stille, troskyldige gutten var blitt umedgjørlig.
Og igårkveld, da moren hadde spurt ham, om han
kanskje tenkte gifte sig med en sypike (hun var for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
