Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118
hun satt bøid foran bordet eller satt oppå det og
tråklet nye jakker av stripet stoff. Den dagen, Gunner
hentet henne og Rakel til kontoret, hadde det fart
gjennem henne: nå hadde Olaus summet sig, nå
hadde han tenkt sig ferdig og vilde rådføre sig med
arbeiderskene sine om pålegg på lønnen! — Det
hadde gått anderledes. —
«Jeg skofter arbeidet i efta» sa Gyda en dag, de
sprang ned trappen side om side i middagstiden.
— «Jeg var tilfreds, jeg kunde gjøre det samme,
svarte Karen Anna. — «Jeg var tilfreds, jeg slapp!» —
«Du er vel ikke nødt å skofte, vil du ikke?» — «Nødt
og nødt . ... Jeg skal be farvel med én .. »
Det kom noe frem under de lange, lyse øien-
vippene. Karen Anna blev stående pal og se efter
henne, da hun sprang fra henne utenfor porten. Det
var da tårer? Men det var da Gyda? —
Samme kveld holdt en tilreisende predikant
møte på salen hos indremisjonen. Det var en svenske,
og det gikk stort ry av ham — lenge før tiden strøm-
met folk til og fant sig plass på benkeradene. Dette
var et særsyn — høsten og vintermånedene er vekkel-
senes tid; utover våren blir det mindre med dem,
da får folk det med å drive ute de lyse kveldene.
Kari Hustad var blitt dårlig tilbens; men denne
predikanten vilde hun høre. Hun bad datteren følge
sig.
Karen Anna tidde lenge, før hun svarte. Hun
hadde sydd til klokken syv, hadde såvidt fått i sig
aftenmålet. Ute i luften hadde hun knapt vært hele
denne måneden, mer enn turen til og fra fabrikken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
