Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
Fabrikken gikk ut juni måned. Hele juli skulde
den stå; damene fikk vite det, da de sluttet arbeidet
den 29de juni. Så vi får da ferie, skreddere! —
Nå lå hele sjøen åpen og blånte over til andre
siden landet. Hvitveisen hadde kranset den, bjerk
og osp og orekratt hadde stått i hver sin klædning
og speilt det nye løvet; så blev trærne ens grønne,
blandet kvist og gren med hverandre, og laget tak
over lune plasser langs stranden. — Fra småhjemmene
toget familiene ut søndagsmorgnene, med kaffekjel
og nistekurv — hver hadde fra mange somrer tilbake
sitt sted, dér barna kunde vasse på den hvite sand-
bunnen og mannfolkene prøve fiskelykken med stang.
Men gamle folk søkte hverandre innendørs som før.
Kari Hustad hadde selskap for om det var sommer.
Og iår hadde hun en ny gjest, som heller vilde høre
gudsord enn fly ute med den andre ungdommen.
Rakel Iversen kom hver kveld — søkte ikke Karen
Anna lenger, søkte til henne og vennene. Og moren
sa til datteren: «Rakel e" påverka, vi kan ikke takke
Gud noksom for Rakel. Nå venter Han på dig, ba’n.»
En og annen kveld blev Karen Anna hjemme.
Mangeslags tanker kom og gikk, når hun så Rakel
sitte frembøid og lytte på sangen eller på bibelordene,
de andre la ut og hadde forskjellig mening om.
Det var, som blev en byrde løftet av henne;
og det var, som vilde en ny byrde tynge hjertet ned.
Rakel er knekket, tenkte hun; men de vakte har hjelp
for henne. Når hun blir én av dem, får hun en søsken-
flokk, som har nok med det ene. Da glemmer hun
verden. Og hun blev fri for ansvar for Rakel ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
