Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
på verkstedet samme dag, Karen Anna reiste. Det
var et stort, kraftig menneske i femtiårs-alderen —
Julius hadde sendt henne til fabrikken. Hun skulde
være framifrå flink i alle metoder, hadde Olaus for-
kynt, da han gikk runden, før den nye kom.
Første morgnen på systuen festet ikke Karen
Anna sig hverken ved henne eller ved annet, her
kunde være av forandring. Det var rart å sitte ved
maskinen igjen; bakom motorduren herinne hørte
hun en annen motor: den slo i båten, som førte henne
til øian. Tankene, som drev henne da, hadde sloknet
i henne. Hun satt her som en nykomling selv;
hun var én, som skulde begynne forifra . . . Somme-
tider løftet hun hodet og lot blikket gli over Rakels
bøide rygg, over Birgittes skarpe ansikt og Gydas
lyse lugg. Hun skulde bli en annen for dem, også ...
Da hendte det, hun selve denne første dagen fikk
bli det. —
I frokosthvilen gikk hun ut i garderoben med
brødpakken sin; det var mange som gjorde det idag
— det var ugreit med radiatoren på verkstedet, ute
mellem knagg-rekkene var det varmere enn inne.
Birgitte og Anna Kleve kom straks bort til henne.
De vil spørre om turen min, tenkte hun og budde
sig til å svare.
De spurte ikke om noe; de var storøide, begge
to, og sa i munnen på hverandre: «Har du hørt det,
Karna?»
Hun hadde ingenting hørt. Hun hadde ikke vært
utenfor en dør igår. Moren var blitt klein og hadde
måttet legge sig. Og hun hadde stengt døren både
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
