Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
215
blev forlikt om å fortelle de andre sytten på verk-
stedet, at ingenting hadde hendt ennå; men at de
skulde møte på kontoret den 30te klokken syv.
Det var ingen hemmelighet lenger på fabrikken,
at tyve av syerskene hadde organisert sig. Både
den ene og den andre av kameratene hadde vært
borte hos dem og spurt, om det var sant, da? Og de
hadde gjort sitt for å få flere med. Ennå var de ikke
blitt fler — men det var mange, som så betenkt ut
— Gyda hadde sagt hun trodde, Gunhilde spekulerte
på å melde sig inn. Det kom an på hvordan det gikk
om fjorten dager!
«Ja — åssen vi skal få den tia til å gå!» undret
Birgitte.
Da stanste Karen Anna op og drog hånden fort
ut av armen hennes.
«Men jeg er da ikke vel bevart! Jeg må da hjem!
Mor hadde tatt på å brekke sig, da jeg gikk imorges!
Jeg må da springe, jeg »
«Hvad sier mor din da?»
«Jeg har ingenting sagt ennå, vet du. Hun får
da bli bedre først.»
Jakoba og Birgitte så på hverandre. De visste,
det vilde ikke bli greit å være Karna, når Kari Hustad
fikk vite, hun var organisert.
«Gyda sa, hun trodde hun fikk sparken hjemme,
om hun noengang kom ut i streik,» sa Jakoba. —
«Det vilde vel være gunstig for henne, det.» Birgitte
lo. «De eter henne da levendes op, foreldrene hen-
nes!» — «Hun henger med mora, det er rart, men.
Den fantekjærringa !»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
