Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
219
og så på ham og på de andre, som stod tett bak
ham.
«Nei — sa hun langsomt. (Det er med mors
vilje, de er her. De står henne nære. Hun vil
ikke, de skal gå. Det er dem som er hennes.» Og som
for å bekrefte ordene, reiste hun sig, strøk over morens
hånd og gikk vekk fra sengen.
Det lyste seiersglad til i kvinneøinene, flokken
flyttet sig frem forbi doktor Vangensten, sluttet krets
om den døende og stemte i med høie, henførte
røster:
Da merker du, at kongen er dig nær,
så du kan give lukt av åndens frukter!
Men han med korset også hos dig er
og som en kjærlig fader dig optukter.
Da holder du ham for din beste venn,
din deiligste, ja rette Koferdrue!
Han elsker dig, du elsker ham igjen,
I bliver ett i kjærlighetens lue...
Den gamle enken trengte sig frem til hodegjerdet
og bad med løftede hender: «Ta imot søster Kari,
nådige Gud, åpne porten for henne, tilgiv henne alle
hennes synder for lammets skyld»
Mange gråt — Eveline sank på kne og tok op
igjen: «O, nådige Gud, o, nådige Gud»
Doktoren hadde satt sig på en stol ved utgangs-
døren. Karen Anna så det bleke ansiktet hans rykke
og dra sig sammen i pine. Og det kom noe hardt
op i henne, et øieblikk tenkte hun ikke på moren.
La ham sitte og se det! La ham høre det! Nå kan
han få vite, hvordan vi har det! Nå kan han gå hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
