Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er lykten utenfor på gaten stod et blålig skjær
gjennem rutene inn i stuen. Skyggen av glass-
rammen tegnet små kors på den store bordplaten.
Karen Anna slo ikke på lyset.
Moren var borte. Hun hadde begynt å venne
sig til det. Ikveld er noe annet borte — og hun
kjenner, det er mer enn tapet av et menneske. Hadde
hun trodd, Gud var blitt igjen hos henne? Han,
som gir kraft, som hun har lært gir kraften til alt og
alle; lært det og hørt det siden hun var liten? Ja,
hun hadde tenkt, noe stort var nær henne, da hun
talte til kameratene første gangen på Birgittes hybel.
Hun hadde tenkt det, da hun stod foran sjefene og
følte styrken i sig og ikke hadde gulv under føttene.
Det er én som hjelper mig, hadde hun tenkt. Hun
hadde ikke bedt; men dag efter dag hadde noe stått
opreist i henne, noe som vilde gi og ta imot — kraft,
som fikk bud ifra kraft.
Det hadde vært innbilning! Det hadde vært
kikkerten til Vangensten, med låkk foran glasset!
Ikke et menneske engang hadde det vært! |
Det siste som er skjedd, stormer inn over henne.
Hun ser dem for sig, de bortvendte ansiktene på
Birgittes rum. Ingen av dem hadde villet som hun!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
