Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
238
Ingen. De hadde trukket sig vekk, alle. Alle hadde
de sveket. De sa, de vilde tenke det over — det var
bare ord, de gjemte sig bak! Imorgen gikk de på
arbeid, allesammen! |
Forbitrelsen vil strype henne — hun ynker sig
høit, stormer hit og dit i stuen, kaster sig overende
på divanen, stikker fingrene i ørene og skriker ned
i puten. Hun kan gå på sjøen og gjøre ende på sig!
Hun kan gå til Vangensten og bli elskerinnen hans!
Hun vil sette ild på hele fabrikken og bli derinne og
brenne sig død! . .. Aldri mer vil hun snakke til
en eneste av dem! Ikke til Jakoba og Birgitte —
nei sist til dem! ... Hun kan selge alt og reise til
øian og plukke stein sammen med Beret og Oline
resten av levetiden! .... Å, Olaus har gjort henne et
skammelig tilbud — han har fått sagt henne, at hun
er på bunnen — hun og alle hennes . . . Gina sa,
hun skjelte dem ut . ... Ingen, som vyrder henne
— ingen! ... Og Rakel er blitt skjør ...
Plutselig slakner legemet i overtretthet, synker
ned mot madrassen. Da løsner gråten og i gråt
sovner hun. —
Han hadde banket på døren. Ingen svarte. Og
da han tok i den, var den ulåst. Han snublet i den
høie dørstokken og bråket litt — det våknet hun av.
I halvsøvn svev det gjennem henne: mor kommer
fra møte ...
«Er her noen herinne,» spurte mannsrøsten.
Hun for overende og slo på lyset i vegglam-
pen.
I første øieblikk kjente hun ham ikke. Hun så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
