- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
81

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

jeg bare paa kirkegangen. Jeg vilde ogsaa absolut ha
kisteklærne mine paa med det samme, og tigged saa
længe at bedste gav efter for gnaalet mit og klædte paa
mig.

Henimod klokken ni var alle gutterne og jenterne
færdige og i sin bedste puds. Husbondsdrengen, som
jeg fulgte i hælene, tændte en stor tyrifakkel i lyset.
Far og mor og bedste skulde ikke være med, men bli
hjemme og passe huset; de stænked vievand paa mig
og sa at nu maatte jeg ikke falde og slaa mig eller fryse
mig fordærvet.

Og dermed gik vi.

Det var svært mørkt. Fakkelen, som en af gutterne
bar, spredte sit røde lys i en stor rundkreds udover
sneen, over gjærder, stenrøiser og busker, som vi kom
forbi. Jeg syntes dette røde lyset og de store, underlige
skyggerne som vi kasted, var fælsligt at se paa, og jeg
holdt mig saa fast i tjenestegutten, at han tilslut sa:
„Nei, hør gut; du faar nu ikke rive trøien af mig
heller; hvad skulde jeg gjøre, om jeg kom til kirken
og ikke havde nogen trøie paa?"

Stien var længe saa smal at vi maatte gaa en for
en, og jeg var bare glad jeg ikke var den sidste, for der
maatte da være alslags farer for spøgelser der bagerst.

Der blaaste en skarp vind, og de gnistrende glørne
fra fakkelen fløi langt væk, og endda de faldt paa den
haarde skaren, blev de liggende og gløde en stund.

Hidtil havde vi gaat nedover, over rydninger og
gjennem skog og busker; nu kom vi til en bæk, som jeg
sagtens skulde kjende; den randt gjennem en udslaatte
hvor jeg havde været med i høiaannen om sommeren.
Om sommeren bruste denne bækken svært; men nu
bare klukked og mumled den dybt indunder isen. Vi
kom forbi en kvern, og jeg blev voldsomt ræd, da der
fløi to-tre gnister bort paa taget; men der laa sne paa
taget nu, saa gnisterne slukned af sig selv. Da vi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free