Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
276
indien
dene har fåt livets egen farve, duft og smak
er de for kunsten som ukokte grønsaker,
ubrukelige til å serveres ved en fest.
Forskjellen mellem videnskapsmanden og
kunstneren er den, at videnskapsmanden i sin
forskning søker å nå frem til et upersonlig
enhetsprincip som kan tillempes overalt, mens
kunstneren nok også søker enheten, tingenes
inderste princip, befridd fra detaljen, men hvad
kunstneren gjengir er bestandig det egenartede,
det individuelle der hvor det er ett med det
universelle.
Botanikeren generaliserer og klassifiserer
når han står foran et træ — kunstneren gjengir
det egenartede ved dette træ. Hvordan? Ikke
ved å gjengi tilfældige enkeltheter, men ved å
gripe det personlige, som er harmoni. Derfor
må han prøve å opdage den indre
overensstemmelse mellem den ene gjenstand og alle
de ting som utgjør dens omgivelser.
Storheten og skjønheten i østerlandsk kunst,
især i Japans og Kinas, består deri at disse
landes kunstnere har set tingenes sjæl og tror
på den.
Vesterlandet tror kanske på den
menneskelige sjæl, men det tror ikke for alvor at
Verdensaltet har en sjæl. Men dette er Østen
overbevisst om, og Østens hele åndelige
bidrag til menneskehetens kultur er fyldt av
denne idé. Derfor behøver vi i Østerlandet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
