- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
355

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - II. Trækonstruktioner - B. Træforbindelser - 3. De forskjellige enkle træforbindelser - a. Skjøt efter længden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

f
363
I
stand mot stræk og delvis ogsaa mot bøining. Forskyvning til sidene er
utelukket.
Foruten til skjøtning av sviller, remmer o. 1. benyttes det franske laas
ogsaa til skjøtning av spærrer; men det bør beist være understøttet. Bjelkens
nytbare tversnit for stræk blir 2/s bX b. Angaaende forbindelsens fasthet
benvises forøvrig til hvad der er uttalt
om det rette bakeblad.
Som allerede nævnt bør «det rette
bakeblad» med skraa indsnit og tapper
(laasskjøt) træde istedenfor det franske
laas, som er senere at utføre. Fig. 882.
Svalehaleformet hlad med forsats
(fig. 882) benyttes ved mindre konstruktioner. Forbindelsen, som forsterkes
med dømling eller bedre med spiker, maa understøttes.
LasJceforhindelser benyttes i konstruktioner hvor skjøten faar stræk
paakjending, f. eks. i bængverk. Laskene kan være av træ eller av jern.
Den enkleste-laskeforbindelse, som meget benyttes i husbygning, er vist
i fig. 883.
Paa to motstaaende sider av skjøten anbringes en trælask, som hver gives et
tversnit svarende til bjelkens balve tversnit, forat de tilsammen skal faa samme
fasthet som bjelken.
De indskaarne trækiler, som maa være av baardt og tørt træ, optar de
optrædende skjærkræfter, og boltene bar kun til opgave at holde laskene ind
fy, n ry ry [TRÆKILER- r\ n o
—£S> Æ&. gy A /ffi |
r— CJ || J-ÆI] llÉ}-^H3Z3njr-DII3-^^—? ggiJk
l-i- 1=11 —— it-ll-0111
_ 1 I I
K Qsovrt——— sl |-e-20-3H
a
Fig. 883.
til bjelken, saa trækilene hindres i at bøie sig op. Utén bolter vil dette
kunne indtræffe naar de i den første tid efter monteringen tørrer og ikke
paany drives sammen. I fig. 883 aer dette illustrert; men forholdet vil ogsaa
kunne stille sig ugunstigere. Trækilene gives rektangulært tversnit og fibrene
i dem bør komme lodret til bjelkeaksen, fordi den tilladelige skjærspænding
lodret paa fibrene er større end paralel disse (jfr. nedenfor).
Yed utregning av bjelkens maksimale belastning maa tages i betragtning
at det nytbare tversnit i den blir reducert svarende til kilenes dybdeindsnit
øg boltenes tykkelse og antal i bredden.
Forutsætning for beregningen;
Tilladelig skjærspænding + fibrene 10 kg/cm.2
15 —
strækspænding 100
\’

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free