- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
650

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - VI. Statik. Fagverk, bjelker, knækning. Nogen eksempler. Av professor dr. ing. Hans H. Rode - C. Bjelker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

658
Dermed faaes m. h. t. øvre, resp. nedre rand følgende motstands
momenter:
Utsættes bjelken for et bøiningsmoment, f. eks. M = 25tm, saa blir spæn
dingen i øvre rand:
Det er at bemerke, at tversnitsdele med liten høideutstrækning har et
praktisk talt forsvindende træghetsmoment om sin egen tjngdepunktsakse;
man sætter det derfor ut av betragtning, regner altsaa nøiagtig nok J = F.e2 ;
dette er i det foregaaende gjort for naglehullenes vedkommende.
Lamellens træghetsmoment om sin egen tjngdepunktsakse, 2 cm.4, er i
det gjennemregnede eksempel kun medtat for at vise dets fuldstændige be
tydningsiøshet i sammenligning med F.e2 = 22 326 cm.4 Seiv for vinklene
er bidraget 708 cm.4 kun vel 1 % av 56 736 cm.4
Yed bøiningsberegninger gjælder det, som altid ellers, at passe paa be
nævningene.
1 denne forbindelse merke man sig at træghetsmomentene har betyd
ningen av en længde i 4de potens, motstandsmomentene av en længde i 3dje
potens, mens bøiningsmomentet har dimensionen kraft gange længde.
Divideres f. eks, M= et antal kgcm. med W= et antal cm. 3, saa faaes
kvotienten O i kg/cm. 2
15. Skjærhraft- og momentdiagrammer. Disse gir en udmerket oversigt.
La os f. eks. betragte en bjelke (fig. 1550) med l= 8m spændvidde,
belastet med P1 =4t og P2 = 10* i avstandene a1 =3m og a2 =6m fra
venstre oplager. Bjelkens egenvegt sættes ut av betragtning.
Oplagerkræftene A og B følger derav, at likevegtsbetingelsene for bjel
ken som helhet maa være opfyldt.
Eegnes A og B positive opover, saa lyder den betingelse, at de vertikale
kræfters sum skal forsvinde:
hvilket ogsaa kan uttales slik, at begge oplagre tilsammen maa bære hele
belastningen.
Da endvidere kræftenes samlede moment m. h. t. et hvilketsomhelst punkt
maa forsvinde,* faar man en ligning til, som i forbindelse med den foregaa
ende tillater at beregne A og B. Dette kræver en elimination, som imidlertid
undgaaes, dersom man vælger momentpunktet paa angrepslinjen av enten
A eller B; ti da har den ene ubekjendte ingen arm, og momentligningen
indeholder kun den anden ubekjendte, som dermed er bestemt.
W0 =79 618: 26,45 = 3012 cm.3 netto.
Wu =79 618: 34,55 = 2308 cm. 3 netto.
. 2 500 000 kgcm. . QOO , , 2
c50 = — = — 829 kg./cm.2,
8012 cm.d
og i nedre rand :
2500000 . inQ/f . . _
cJu = 2308 = 1084 kg/cm. 2
A + B = P1 +P2f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0662.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free