- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
888

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XII. Dekorativt maleri. Angaaende forskjellig slags maleteknik, præparering av grund etc. Av Enevold Thømt - N. Glasmosaik og glasmaleri som det anvendes til utsmykning av vinduer - 3. Glasmaleri - a. Utførelse av glasmaleri

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

896

*


3. Glasmaieri.
Yed saakaldt «musivisk» glasmaieri forstaaes glasmosaik som er nærmere
detaljert og stemt sammen ved hjælp av «grisailler». «Grisaille» er et nøitralt
farvestof som lar sig brænde ind i glasset. Dette farvestof forefindes i noget
forskjellige nuancer, fra sort over i brunlig og grønlig, og brukes til konture
ring og lasering paa det farvede glas. Ogsaa ufarvet glas kan behandles paa
denne maate og kaldes da «grisaillemaleri».
Til glasmalerier benyttes helst det saakaldte antikglas, som efterligner
glasset i de berømte vinduer fra glasmaleriets glansperiode i det 12te og 13de
aarhundrede, som ved sin farves glød og mægtige virkning staar som nover
trufne — alle nyere tiders opfindelser i glasindustrien tiitrods.
Blyindfatningen bør ogsaa i glasmaleriet støtte kompositionen og saavidt
mulig utgjøre tegningens hovedlinjer. Men man maa desuten ogsaa ofte be
tjene sig av saakaldt «nødbly» ved at dele op og skjære over partier som
ellers vilde være for store og uhensigtsraæssige av tekniske grunde. Lange
og smale glasstrimler f. eks. knækker let over, og for store glasstykker gaar
ikke ind i ovnen paar de skal brændes o.s.v. Ofte maa likeledes større partier
opdeles av hensyn til fiatens rytmeforhold eller kompositionens maalestok etc.
Men saa langt fra er disse for tegningen uvedkommende blylinjer til
nogen skade for utseendet. De gavner tvertimot som oftest, idet de frem
hæver glasmaleriets egenart ved at understreke en utpræget flatevirkning og
forøker ogsaa derved dets eiendommelige charme.
Yirkemidlene i glasmaieri er farvet glas og lyset som falder igjennem
dette og gir farvene det intense liv, som alene kan opnaaes i glasmaieri.
Disse udmerkede egenskaper, hvorved glasmaleriet adskiller sig fra andet
maleri, maa utnyttes, hvis glasmaleriet skal svare til sin hensigt.
Glasmaieri er altsaa glasmosaik med en videre malerisk behandling, hvor
der gives større spillerum for en kunstnerisk utformning.
a. Utførelse av glasmaieri.
Fremgangsmaaten ved utførelsen av glasmaieri er i almindelighet føl
gende:
Efterat de nødvendige tegninger og farvekartonger er utført, gaar man til
at begynde med frem som for glasmosaik beskrevet. Man overfører midt-linjene
for blysprossene, som er angit paa tegningen, paa det tykke skablonpapir.
Dette deles op efter linjene, efterat hvert stykke først er merket eller numme
rert. saa man uten vanskelighet kan holde rede paa pladsen for hvert enkelt.
Passende glas blir derefter søkt omhyggelig ut i henhold til den farvevirk
ning som ønskes opnaadd. Glassenes farve kan bedst bedømmes ved at stille
dem ved siden av hverandre med et bly imellem og betragte dem mot lyset,
Eftersom hver bete glas blir skaaret til, lægges den paa vedkommende papir
skablons plads, og naar saaledes alle glasbetene er skaaret til, lægges de i
samme orden paa et stykke klart vindusglas og fæstes til dette med sraaa
dryp av smeltet voks rundt kantene. Glasbetene renscs derefter omhyggelig,
og optrækningen av alle konturer som falder indenfor blyet i hvert enkelt
glasstykke, kan ta sin begyndelse. Hvis vedkommende glas er forholdsvis lyst

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0900.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free