- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
98

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den gamle hvalfangst. Den gamle hvalfangst ved Norges kyster. - Den gamle hvalfangst ved Norges kyster

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

DEN GAMLE HVALFANGST VED NORGES KYSTER

Saa er der fremdeles to hvalarter, den ene heter nebhval,
men den anden svinhvalr. De blir ikke længer end 25 alen, og det
gjælder endda kun dem som blir længst. De er ikke spiselige,
ti det spæk som kommer av disse hvaler, kan folk ikke fordøie,
og ei heller andre dyr som æter det; ti det gaar allevegne
gjennem ham og likesaa gjennem træ, og selv om det er horn, saa
holder det ikke tæt, hvis det staar nogen tid.

Saa er der fremdeles nogen hvalarter, som det ikke er værd
at omtale nøiere. Det er seihval og hvitfisk. Disse er hvite av
farve; men de fleste andre hvalarter er sorte paa det nær, at
der paa nogen er hvite flekker som paa kaskelotten. Alle de
hvalarter jeg nu har nævnt og mange flere er godt spiselige.

Den hvalart som heter vaagehval, har menneskene næsten
mest nytte av, fordi den ute fra havet driver tillands baade sild
og alskens anden fisk. Dens natur maa vække forundring, fordi
den kan omhyggelig skaane baade folk og baater og drive til
dem sild og fisk som om den var utrustet eller sendt av Gud til
dette, og som om det var et hverv, den var forpligtet til at
utføre, saa længe fiskerne driver sin fangst i fred. Men hvis
de blir usams og begynder slagsmaal, saa der flyter blod, saa
er det som om denne hval forstod det, og saa svømmer den ind
mellem landet og fiskene og driver dem alle uten undtagelse bort
fra dem og ut i havet paa samme maate som den før hadde
drevet fiskene til dem. Denne hval er ikke større end 30 alen,
eller de allerstørste 40 alen. Folk kan godt spise den, hvis det
var tillatt at fange den eller gjøre den nogen skade. Men da
den altid gjør stor nytte for folk, saa er det ikke tillatt at
fange den eller gjøre den nogen fortræd.

Der er en hvalart, som heter kaskelot, og de hvaler har
tænder, som ikke er større end at man av dem kan forfærdige
meget store knivskafter eller tavlbrikker. De er ikke olme eller
ildesindede, men snarere spakfærdige og synes saa vidt mulig
at undgaa fangstmændene. De er næsten saa store som de hvaler,
jeg sidst har omtalt. Men en hval av samme art har mange
tænder i skallen, noget over 70.

En hvalart kaldes slettbaka eller nordkaper, og den har
ingen finne paa ryggen. Den er næsten saa stor som hine, jeg
sidst har omtalt. Men sjøfolk er meget bange for den; ti den
har den egenskap, at den gjerne tar fat paa skibe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free