- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
99

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den gamle hvalfangst. Den gamle hvalfangst ved Norges kyster. - Den gamle hvalfangst ved Norges kyster

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

99 DEN GAMLE HVALFANGST VED NORGES KYSTER

Saa er der fremdeles hvalarter, som er olme og fiendtlige
mot folk og søker stadig at gjøre det av med dem hvor de
kan komme til. Det er hvalross. De er fulde av had og ondskap,
og blir aldrig trætte av at dræpe folk; ti de farer over hele havet
og søker at finde fartøier. Da hæver de sig op av vandet, forat
de saa meget hurtigere kan bringe dem til at synke, saa de faar
gjort det av med dem paa den maate. Disse fisker er ikke spiselige
for folk, men byr snarere imot, saa de er fødte fiender av
men-neskeslegten. De blir ikke længer end 30—40 alen, og det kun de
længste.

Saa er det den hvalart, som kaldes narhval. Den kan ikke
spises, for hvis de spiser den, faar folk sott og dør. Denne hval
er ikke saa stor, ikke mer end 20 alen. Den er ikke paa nogen
maate olm, snarere søker den at undgaa fangstmændene. Den
har tænder i skallen, og de er alle smaa, undtagen en stor tand,
som staar ut i den øvre gane foran paa hodet. Denne tand er
vakker at se til og velskapt og ret som et lys. Den er 7 alen
lang, naar den er saa lang som den kan være, og den er snoet
overalt, som den var gjort med verktøi. Den staar ret ut av
hodet, naar dyret svømmer sin vei. Men saa hvas og ret som
den er, tjener den ham dog ikke til vern eller vaaben, snarere
er den saa omhyggelig for den og saa kjær i den, at den ikke
lar nogen komme den nær.

Ellers vet jeg ikke fler hvaler, som ikke skulde være
spiselige, end de fem, jeg nu har regnet op.

De hvaler, som er endnu større av vekst, har jeg endnu
ikke omtalt. Alle de som jeg nu skal nævne for eder, er spiselige.
Ogsaa nogen av disse er farlige, andre er spakfærdige og
lemfældige mot folk.

En art av disse heter knølhval. Den er stor av vekst og
slem mot fartøier. Den har den egenskap at den slaar til
far-tøiet med sine svømmefinner, eller den lar sig flyte paa vandet
og lægger sig foran fartøiene der hvor de seiler, og om end
folkene styrer fra den, saa svømmer den altid foran baaten igjen,
saa der er ikke raad for andet end at seile paa den. Men hvis
fartøierne seiler paa den, saa kaster den dem om, slaar dem
istykker og gjør det av med alle som er ombord. Denne fisk blir
70 alen lang og de største 80. De er godt spiselige.

Der er en hval, som heter grønlandshvalen, og den er stor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free