Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FINMARKEN
1(57
i’.iord, en paa Svartnes ved Bussesundet (Christiania hvalf. selsk.)
og en i Jarfjord (Tønsberg Kraftforfabrik). Denne sidste hadde
ikke egne fangstbaater, men mottok skrotter til nyttiggjørelse
l’ra de forskjellige fangende selskaper i dens nærhet. Fabrikken
flyttet senere vestover til Ingø.
Til videre nyttiggjørelse av hvalen forsøkte
hvalfangersel-skapet «Finmarken» i Sørvær med en fabrik for hermetisk ned-
Flænsespade til avspækning av hval. — Lanse. — Harpuner
med en og to agnorer. (Tønsberg museum.)
lægning av hvalkjøt. Paa det felt som støter nærmest til denne
station, optraadte nemlig i enkelte aar store mængder av seihval.
Ved at se paa de tabellariske fremstillinger av de enkelte
selskapers fangst vil dette forhold være iøinefaldende. Seihvalens kjøt
mentes at være det som bedst egnet sig til menneskeføde, og til
den her omhandlede nedlægning brukte man derfor kun seihval
og fortrinsvis rygstykkene foran rygfinnen. Fabrikken gik en
kort tid med en aarlig nedlægning av ca. 24 000 portioner bifstek,
ca. 1 000 kg. pølse og en del røket kjøt.
Det lykkedes imidlertid aldrig at oparbeide nogen større
interesse for disse produkter.
y — Risting: Av hvalfangstens historie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
