- Project Runeberg -  De elendige / I /
67

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 67
bebreidelser krydret med moral og gode råd, eller kanskje
heldigere: litt medynk sammen med formaning om å op*
føre sig bedre for fremtiden. Min bror spurte ham ikke
engang hvor han var fra og heller ikke om hans historie,
ti i hans historie lå også hans synd, og min bror syntes
å undgå alt som kunde minne ham om den. Og det i den
grad at da min bror talte om fjellbøndene i Pontarlier,
som hadde et herlig arbeide nær himmelen og som, la
han til, er lykkelige fordi de er uskyldige, så brøt han
av som om han var redd for at der i de ordene hau
hadde kommet til å si, var noget som kunde støte man*
nen. Efter å ha tenkt nøie over det, tror jeg å skjønne
hvad som gikk for sig i min brors hjerte. Han tenkte
uten tvil at denne mannen, som het Jean Valjean, bare
altfor klart hadde sin nuværende elendighet for øiet, og
at det derfor var best å få tankene hans vekk fra den,
og ved å være mot ham som mot alle andre å få ham
til å tro, om ikke mere enn for et øieblikk, at han var
et almindelig menneske som andre. Og er ikke det den
riktige form for barmhjertighet? Er det ikke, kjære frue,
noget i sannhet fromt kristelig ved denne finfølelsen som
avholder sig fra all preken, moralisering og alle hentyd*
ninger, og er ikke det mest barmhjertig når et menneske
har et sårt punkt, da ikke å røre ved det? Det står for
mig som om det kunde være min brors innerste tanker.
Men i ethvert fall kan jeg si at hvis det var slik han
tenkte, viste han det i ethvert fall ikke, ikke engang for
mig. Han var helt igjennem den samme som alle andre
aftener, og han spiste sammen med denne Jean Valjean
med den samme mine og det samme vesen som om han
hadde spist sammen med domprosten eller sognepresten.
Bortimot slutten av måltidet da vi var ved fikenene,
banket det på gatedøren. Det var mor Gerbaud med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free