Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 Victor Hugo
vei ut av elendigheten, den som førte like i skjenselen,
kort, at han hadde hatt urett.
Så spurte han sig seiv:
Om han var den eneste som hadde urett i denne ulykke*
lige histonen. Om det ikke tor det tørste var en alvorlig
sak at han, en arbeider, ikke kunde få arbeid, at han,
arbeidstrellen, mangiet brød. Om ikke stratten tor den
forbrytelsen han hadde gjort og tilstått, var grusom og
overdreven. Om det ikke hadde vært større urett fra
lovens side ved den stratten som den såtte, enn fra hans
som gjorde sig strattskyldig. Om der ikke var overvekt
i den av vektskålene der utsoningen lå. Om ikke dette
overmålet av straff hadde utslettet forbrytelsen, og ført
med sig at stillingen blev snudd om, så at forbryterens
feil og stratfens hadde byttet plass, gjort den skyldige til
otter, og skyldneren til kreditor, og at retten fullstendig
hadde kommet på hans side, som hadde satt sig op mot
den. Om ikke denne stratten, efter hvert forlenget som
folge av fluktforsøkene, var blitt et slags angrep fra den
sterkeres side på den svakere, en forbrytelse fra sam*
fundets side mot den enkelte, en forbrytelse som gjentok
sig hver dag, en forbrytelse som varte i nitten år. Han
spurte sig seiv om det menneskelige samfund kunde ha
rett til å la sine medlemmer lide slik under vettløst
kortsyn på den ene siden og übarmhjertig fremsyn på
den andre, og tor alltid kunde holde et stakkars menneske
fast mellem mangel og overmål, mangel på arbeide, over*
mål av stratt. Om det ikke var usømmelig at samfundet
nettop tor så ille med dem av sine medlemmer Som hadde
fått den minste delen under den Uheldige fordeling av
samtundsgodene, og som det derfor burde stelles vel med.
Da sporsmålene var stilt og svart på, dømte han sam
fundet og fordomte det. Han dømte det til sitt hat.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
