- Project Runeberg -  De elendige / I /
84

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
hadde klædd sig av, var følelsen altfor ny til ikke å for*
styrre søvnen. Han hadde sovet mere enn fire timer og
trettheten var over. Han var vant til ikke å få mange
timers søvn. Han åpnet øinene, så sig omkring i mørket
et øieblikk og lukket så øinene for å sove videre.
Når mangfoldige inntrykk dagen igjennem har satt sin*
net i uro, når tankene er fylt av hendelsene, kan en sovne
inn, men en sovner ikke lett inn igjen. Søvnen kommer
lettere enn den kommer på ny. Slik gikk det Jean Valjean.
Han kunde ikke sovne inn igjen og han gav sig til å
tenke.
Han gjennemlevde en av disse stundene da de tankene
som farer gjennem sinnet, er i vill uorden. Tankene kom
og gikk på en underlig uklar måte. Gamle minner og gan*
ske nye minner fløt hulter til bulter og i et rot, mistet
form, ruvet umåtelig og blev så med ett borte som i et
skittent urolig vann. Mange tanker for gjennem ham,
men det var en som stadig kom igjen og jaget alle de
andre. Vi skal straks si hvad det var for en tanke:
han hadde lagt merke til de seks sølvskjeene og gallene
og den store suppeøsen som jomfru Magloire hadde lagt
på bordet.
Dette sølvtøiet besatte ham. Det lå der inne nogen
skritt borte. Da han gikk gjennem værelset ved siden
av for å gå til det han var i, hadde den gamle tjeneste*
piken lagt sølvtøiet i et lite skap ved hodegjerdet av
sengen. Han hadde lagt vel merke til det skapet til
høire når en kom inn fra spisestuen. Det var massivt
og gammelt sølv. Sammen med suppeøsen vilde det bli
minst to hundre francs. Dobbelt så meget som det han
hadde tjent i nitten år. Sant nok, han vilde ha fått mere
hvis fengselsstyret ikke hadde snytt ham.
Hans sjel vaklet i en hel lang time og der blandet sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free