Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 125
De blev snart optatt av det livet som hersket nede ved
flodbredden som de kunde skimte mellem trærne, og det
moret dem meget. Det var på den tiden da postvognene og
diligencene skulde avgå. Næsten alle ruter syd* og vestpå
kjørte dengang gjennem Champs*Élysées. Størsteparten
kjørte langs kaien og ut gjennem Passyporten. Hvert øie*
blikk kom store gul* og sortmalte vogner forbi, tungt la*
stet, med larmende forspann, uformelige av kofferter, kas*
ser og vadsekker, med hoder som stakk frem og blev
borte. De ramlet frem over kjørebanen, knaset over bro*
legningen, rullet frem gjennem folkemassen, mens gni*
stene føk som fra en smie og støvet stod om dem, og de
så ut som om de var rasende. Dette ståk og leven moret
de unge pikene. Fantine ropte: «For en larm! en skulde
tro det var lenker de drog avsted med.» En gang hendte
det at en av disse vognene, som de såvidt kunde skimte
mellem grenene, stanset et øieblikk og så for videre i
galopp. Dette undret Fantine: «Det var da rart. Jeg
trodde ikke at diligencen nogen gang stanset.» Favourite
trakk på skuldrene. «Det er Fantine som er underlig. Jeg
har lagt merke til henne. Hun undrer sig over de enkleste
ting. Vi kan jo tenke oss det slik: jeg skal reise, og sier
til diligencen: jeg går foran, ta mig op på kaien når
De kommer forbi. Diligencen kommer, ser mig, stanser og
tar mig op. Slikt hender hver dag. Du kjenner ikke noget
til livet, kjære dig.»
Så gikk det en stund. Plutselig for Favourite op som om
hun hadde sovet. «Jamen, hvor blir det av overraskelsen,»
sa hun. «Ja, den meget omtalte overraskelsen,» svarte
Dahlia. «De blev borte så lenge,» sa Fantine.
Med det samme kom opvarteren. Han hadde i hånden
noget som lignet et brev. «Hvad er det,» sa Fantine. Op*
varteren svarte: «Det er et papir som herrene har latt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>