- Project Runeberg -  De elendige / I /
129

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 129
kanonlavett. Hjulsporene hadde sølt til hjulene, akselen
og vognstangen med lag av skitt, en motbydelig, gulaktig
søle av farve lik den som gjerne blir brukt til å pryde
kirker. Treverket var dekket av søle, jernet av rust.
Under akselen hang i buer en svær jernkjetting, verdig til
lenke for Goliath. Ved synet av denne kjettingen kom
en ikke til å tenke på bjelker den skulde tjene til å
frakte, men på de mastodonter eller mammutter som skulde
spennes for. Den bar et preg av slaveri; men et slaveri for
kykloper og overmennesker, og den syntes å ha vært brukt
av ett eller annet uhyre.
Hvorfor stod denne fordelen av kjerren på denne plas*
sen i gaten? For det første for å sperre gaten; og dernæst
for å ruste aldeles op. I vårt gamle samfund støter en
på mange av den slags innretninger som ikke har bedre
grunn til å være der.
Midten av kjettingen hang næsten ned til jorden, og i
bukten satt den aftenen to småpiker som i en huske, idet
de klynget sig nydelig sammen, den ene på omtrent to og
et halvt år, den andre på atten måneder, den minste lå i
armene på den største. Et tørklæ var kyndig knyttet slik
omkring dem, at de ikke kunde falle ned. En mor hadde
sett den forferdelige kjettingen og hadde sagt: «Se den
kan bli et godt leketøi for barna mine.»
Disse barna var forresten yndig og fint klædd, og de
strålte av glede; de var som to roser midt i jernskramlet.
Øinene tindret, de friske kinnene 10. Den ene var blond,
den andre mørk. De barnslige ansiktene var fulle av hen?
rykt undring; en busk i blomst stod like ved og folk som
gikk forbi, trodde duften kom fra barna; hun på atten
måneder viste sin nakne, Hile mave med barnlig kysk
übluferdighet. Ovenfor og utenom disse to vakre hodene,
skapt av lys og lykke, hvelvet den veldige vogndel sig som
9

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free