Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J3O Victor Hugo
inngangen til en huie, sort av rust, næsten uhyggelig, med
en forvirring av buer og skarpe hjørner. Nogen skritt
borte satt moren på terskelen til vertshuset; en kvinne
som så lite tekkelig ut, men som i øieblikket virket rørende,
da hun husket de to småpikene ved hjelp av et langt taug,
mens hun av frykt for ulykker fulgte dem med øinene med
det dyriske og ophøiede uttrykk som særmerker moder*
kjærligheten; ved liver svingning gav den heslige kjettin*
gen ira sig en skjærende lyd som lignet et vredesskrik;
småpikene var lykksalige, solen som holdt på å gå ned,
kastet sitt skjær over denne gleden og ikke noget kunde
være mer dårende enn dette lune av tilfellet, som hadde
gjort en titanlenke til en huske for keruber.
Mens hun husket de to små, sang moren med falsk
stemme en sang som dengang var meget yndet, og hun gikk
slik op i sangen og omsorgen for småpikene at hun hver*
ken horte eller så det som gikk for sig i gaten. En hadde
imidlertid kommet bort til henne da hun såtte i med et
nytt vers, og plutselig hørte hun en stemme si like ved
siden av sig: «For nogen vakre barn De har, frue!» Mo*
ren sang et par strofer og snudde sig så. En kvinne stod
foran henne, nogen skritt borte. Denne kvinnen hadde
også et barn som hun bar på armen. Dessuten bar hun en
temmelig stor vadsekk som så meget tung ut.
Barnet hun hadde, var ett av de skjønneste vesener en
kunde se. Det var en pike på to*tre år. Hun kunde kap*
pes med de to andre i vakre klær, hun hadde en fin
lerrets lue på hodet, pyntebånd på kjolen og kniplinger
på luen. Skjørtet var glidd op, så en kunde se hennes
hvite, runde, faste lår. Hun var herlig rød og hvit
og trivelig, og var så vakker at en kunde få lyst til å bite
henne i kinnene, som lignet epler. En kunde ikke si
annet om øinene hennes enn at de var store med vakre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
