Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 133
den eneste forfengeligheten hun hadde igjen og den var
hellig. Hun solgte alt hun eide, og for det fikk hun to
hundre francs; efter å ha betalt klattgjeld, hadde hun
ikke mere enn åtti francs igjen. To og tyve år gammel
drog hun en vakker vårmorgen fra Paris med barnet pa
ryggen. Den som så disse to måtte synes synd i dem.
Dette barnet var alt hvad kvinnen eide i verden, og den
kvinnen var alt det barnet eide. Fantine hadde seiv
ammet barnet; det hadde tatt på brystet og hun hostet litt.
Vi får ikke leilighet til å tale om hr. Felix Tholomyés
senere. Vi nøier oss med åsi at han tyve år efter under
Ludvig Filip var en tykk provinssakfører med stor inn*
flytelse, rik, en sindig velger, en meget streng domsmann
og fremdeles levemann.
Efter av og til å ha kjørt nogen stykker av veien for
åtte*ti sous milen med det som dengang blev kalt «små*
vognene omkring Paris», hadde Fantine omtrent midt pa
dagen nådd frem til Bakersmuget i Montferméil. Da hun
kom forbi Thénardiers vertshus, var hun blitt formelig
blendet ved synet av de to småpikene som strålte der
i den store husken, og hadde stoppet op foran denne apen*
baring av glede. Hun var betatt av synet. De to små*
pikene fortryllet denne mor, og hun stod ganske rørt og
så på dem. Nærvær av engler forteller at Paradiset er
nær. Hun trodde å ha sett skrevet over dette vertshuset
skjebnens hemmelighetsfulle «Her!» De to små var så
åpenbart lykkelige. Hun så på dem, hun så med beun*
dring på dem, så rørt at da moren stoppet litt mellem
to vers, kunde hun ikke la være å si som nevnt: «For
nogen vakre barn De har, frue.»
De mest grusomme skapninger blir avvæbnet når en
kjæler for ungene deres. Moren så op og bad den frem*
mede om å sitte ned på benken ved porten mens hun seiv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
