Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174 Victor Hugo
å vise at de har smak, tretter med garnisonsofficerene for
å vise at de er krigere, går på jakt, røker, gjesper, drikker,
lukter av tobakk, spiller biljard, ser på de reisende som
stiger ut av diligencen, lever på kafé, spiser på vertshus,
holder hund som gnager ben under bordet og en elsker*
inne som disker op på det, de snur på skillingen, over*
driver motene, beundrer tragedien, forakter kvinnene, sli*
ter støvlene såleløse, efterligner London over Paris, og
Paris over blir sløve med årene, arbeider
ikke, duger ikke til noget, og gjør ikke større skade.
Om Felix Tholomyés hadde blitt i provinsen og aldri
kommet til Paris, vilde han blitt en slik fyr.
Hadde disse fyrene vært rikere, vilde en sagt de var
lapser, hvis de hadde vært meget fattige vilde en ha sagt,
de var løsgjengere. De var rett og slett dagdrivere. Blandt
disse dagdriverne er nogen kjedelige, nogen som kjeder
sig, nogen fantaster og nogen slamper.
Åtte, ti måneder efter det vi før har fortalt, en av de
første dager av januar 1823, moret en av disse lapsene
sig en aften det hadde snedd med å erte en kvinne klædd
i nedringet ballkjole med blomster i håret, som drev
frem og tilbake foran vinduet i officerskafeen. Lapsen
røkte, for det var høieste mote. Hver gang denne kvin*
nen gikk forbi ham, blåste han cigarrøk op i ansiktet på
henne og slengte efter henne ett eller annet utrop som
han trodde var åndrikt og morsomt, som: «Nei, så
stygg du er! Gå og legg dig! Du har jo ikke nogen
tenner!» o. s. v. Denne herren het Bamatabois. Kvinnen,
dette triste, pyntede spøkelset som gikk frem og tilbake
der i sneen, svarte ham ikke, så ikke engang på ham.
Taus og med trist regelmessighet gikk hun sin gang som
hvert femte minutt drev henne foran spotteordene, lik
soldaten som når han løper spissrot, kommer tilbake under
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
