- Project Runeberg -  De elendige / I /
178

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178 Victor Hugo
givelse. Vær barmhjertig mot mig denne eneste gangen,
hr. Javert. Hor, De vet det kanskje ikke, men i fengslene
kan en ikke tjene mere enn syv sous, og tenk Dem, jeg
skylder hundre francs, greier jeg det ikke, sender de den
lille piken min tilbake til mig. Å Gud! jeg kan jo ikke
ha henne hos mig. Det er slikt stygt liv jeg fører. Å,
lille Cosette! du den hellige jomfrus lille engel, hvad skal
det bli av henne, stakkars liten. Jeg sier Dem, de har
et vertshus disse Thénardiers, de er bønder, og det nytter
ikke å snakke med dem. De vil bare ha penger. Sett
mig ikke i fengsel. Så setter de med det samme en liten
jentunge hjelpeløst ut på landeveien midt på vinteren,
og lar henne greie sig seiv. De må ha medynk med den
lille ungen, kjære hr. Javert. Hvis hun bare var større,
kunde hun ha livberget sig, men hun kan ikke det i den
alderen. Jeg er ikke noget slett menneske på bunnen.
Det er ikke dovenskap og fråtseri som har gjort mig slik.
Jeg har drukket brennevin, men det er av nød og elen*
dighet. Jeg liker det ikke, men det døver. Da jeg var
lykkeligere, kunde en sett i skapet mitt at jeg ikke var
en pyntesyk og uordentlig pike. Jeg hadde linnet, meget
linnet. Ha medynk med mig, hr. Javert!»
Slik talte hun mens hun gråt og snøftet, sønderknust,
blindet av tårer, barhalset, mens hun vred sig i hendene,
hostet tort og kort cg stammet lavt med dødsangst i
stemmen. Stor smerte er lik en guddommelig og frykte*
lig lysstråle som forvandler de ulykkelige. I det øieblik*
ket var Fantine vakker igjen. Av og til stoppet hun og
kysset ydmykt kanten av politimannens frakk. Hun
kunde ha rørt et stenhjerte; men en kan ikke røre et tre*
hjerte.
«Gå nu!» sa Javert, «jeg har hørt på dig. Er du fer*
dig nu? Så av garde med dig! Du har fått seks

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free