- Project Runeberg -  De elendige / I /
183

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183
De elendige
når han blir grepet. Da hun hørte Madeleines rost snudde
hun sig, og fra da av sa hun ikke et ord, torde knapt la
et sukk komme over lebene, men blev stående og se fra
Madeleine til Javert og fra Javert til Madeleine eftersom
den ene eller den andre snakket.
Det var åpenbart at Javert måtte være det en kaller
«ute av hektene» siden han kunde tillate sig å snakke
slik til stasjonsbetjenten efterat borgermesteren hadde
sagt at Fantine skulde settes i frihet. Hadde han glemt
at borgermesteren var til stede? Hadde han til sist sagt
sig seiv at en «øvrighetsperson» umulig kunde ha gitt
nogen slik ordre, og at borgermesteren utvilsomt hadde
sagt noget annet enn det han mente? Eller kanskje var
det slik at like overfor slike uhyrligheter som de han hadde
vært vidne til i de siste to timer, var det nødvendig at
den lille måtte gjøre sig stor, at opdagelsesbetjenten
måtte gjøre sig til øvrighetsperson, at politimannen måtte
bli dommer, og at under disse helt usedvanlige forhold
var orden, lov, moral, statsstyret, hele samfundet person*
liggjort i ham, Javert?
Være sig som det være vil, da Madeleine hadde sagt
sitt «jeg», så de inspektør Javert vende sig mot borger*
mesteren, blek, kold, med blå leber og rådløst blikk, han
skalv over hele kroppen og, ja det var ganske uhørt, han
sa med øinene i gulvet, men med fast stemme: «Hr. bor*
germester, det lar sig ikke gjore.» «Hvorfor ikke?» sa
Madeleine. «Dette kvinnfolket har krenket en av bor*
gerne.»
«Hør nu, inspektør Javert,» sa Madeleine i en rolig og
forsonlig tone. «De er en hedersmann, og jeg tviler ikke
på at jeg kan snakke rett ut til Dem. Hor nu hvorledes
det bar til. Jeg gikk over torvet, da De førte denne
kvinnen bort; det stod enda nogen flokker igjen. Jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free